torsdag 28. januar 2010

En liten tur på butikken

Denne treleken fra Djeco fikk Anna av min lillesøster til jul.

Før jeg begynner denne historien vil jeg advare de som er litt skjøre og ikke liker å snakke om jenteting, om at dette innlegget kanskje ikke er helt for dere (bortsett fra bildene da). Det er helt greit å hoppe rett videre siden jeg kommer til å snakke rett ut om noe som kan være litt sensitivt for noen.

Her om dagen var jeg på butikken. Noen butikker har postkontor også, noe som gjør at det av og til blir litt hektisk for de som jobber der. En slik butikk var jeg på. La meg også legge til at de som jobber i denne butikken er kjent for sin evne til å ta seg tid til å snakke med kundene sine, selv om det er lang kø i kassa. Noe som forsåvidt ikke har noe med denne historien å gjøre, annet enn at dere kan se for dere en butikk som lever etter uttrykket "hastverk er lastverk".

Uansett. Jeg var på butikken for å kjøpe bind. Det var egentlig ikke noe annet jeg trengte denne dagen, så jeg skulle bare ha bind. Da jeg kom inn døra stod det en dame ved postdisken for å få utlevert en pakke. Dette var på formiddagen, det var lite kunder og bare en mann i kassa (dvs. han stod ved postdisken og hjalp pakkedama da jeg kom).

Jeg gikk bort til bladhylla og kikket litt på interiørbladene. Det var flere nye som hadde kommet siden sist, så jeg tok meg den frihet å sniktitte litt inni noen av dem. (Er det forresten helt ut å gjøre det, eller er det lov å kikke litt før man kjøper? Fins det noen uskrevne regler på det?) Jeg bestemte meg for BoligPluss, som jeg nesten alltid ender opp med fordi jeg nesten alltid er fornøyd med det bladet. Så bar veien bort til bind- og tamponghylla.

Som regel kjøper jeg Always Ultra. Men denne gangen bestemte jeg meg for å prøve First Price Ultra, som kostet 1/3 av prisen. Jeg tok to pakker og bevegde meg mot kassa for å betale. (First Price-bind funket helt greit. Man får ikke mer enn man betaler for, for å si det sånn, men et OK alternativ hvis man ikke vil bruke så mye penger.)

Pakkedama sto fremdeles ved postdisken og ble ekspedert av kassamannen. Jeg la fra meg varene mine på båndet. BoligPluss og bind. To pakker bind. To pakker grelle, neongrønne bind. Hvorfor er det sånn at bind skal pakkes inn i neonfarga plastik egentlig? Det lyser jo av dem. Ikke at jeg trenger å kamuflere at jeg skal kjøpe bind. Det er jo en helt naturlig ting for damer å gjøre. Og det er som regel veldig greit å kjøpe det når båndet fylles opp med alle de andre varene man skal kjøpe i tillegg. Men når man bare skal kjøpe bind blir man plutselig litt mer utsatt, og da syns jeg godt at bind kunne pakkes inn i litt mer nøytrale og delikate farger.

Jeg ble stående der og vente på at pakkedama skulle få pakken sin slik at kassamannen kunne komme og ekspedere meg. BoligPluss og bind lå tålmodig på båndet og ventet. Og ventet. Flere kunder kom inn i butikken. Og selvfølgelig kom det inn en gjeng arbeidskarer som bare skulle kjøpe juice. De ble stående rett bak meg i køen.

Pakkedama fant ut at hun skulle ta ut penger og måtte komme til kassa for å dra kortet. Fiklet utrolig lenge med å finne kortet sitt fra veska. Jeg kikket ut i lufta og prøvde å late som om BoligPluss og bind var de naturligste ting å kjøpe (noe det egentlig er, men som føles utrolig kleint i en sånn situasjon). Neonfargen ble grønnere og grønnere, og til slutt føltes det nesten ut som om de to bindpakkene mine eleverte og fløt selvlysende over kassa. Jeg kunne like gjerne bare ha ropt det ut: "JA! JEG HAR MENSEN!"

Endelig ble pakkedama ferdig og det ble min tur. Jeg betalte kjapt, stappet en bindpakke i hver sidelomme på jakka (det fins grenser for hvor lang eksponeringstid bindpakker trenger i det offentlige rom), og gikk med faste steg til bilen.

Etter denne situasjonen har jeg stor respekt for Mannen, som ikke få ganger har blitt sendt på butikken for å kjøpe bind til meg. Så flink og snill han er! :) Han kjøper til og med riktig pakke.

Håper ikke jeg har skremt dere med å være så rett frem, men jeg tror nok at de fleste damer kan kjenne seg igjen i denne situasjonen. Da jeg var yngre kalte vi forresten mensen for "jordbæruka". Tipper "Tante Rød" har ganske mange kallenavn rundtomkring.

Tusen takk for alle de koselige kommentarene og ønskene om god bedring. Dere er så snille! Det hjalp, for i dag er jeg frisk igjen. Har vært litt slapp i kroppen, men nå føler jeg at energien er tilbake. Herlig!

God kveld i stua til deg!


19 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Ja, det er jo egentlig den naturligste ting, men skjønner akkurat hva du mener. Kom på en historie; Vi var en gjeng på hyttetur og en mannlig samboer ble sendt til nærmeste tettsted for å kjøpe TRUSEINNLEGG og kom tilbake med NATTBIND. Slik unngikk han å bli spurt flere ganger om å handle denslags. :-)

Monika sa...

Herlig :)
Takk for at du deler ;O)

Og jepp det er jo ein dameting og eg kan godt skjønne av mannene ikkje liker å hanlde slike dame ting
Smil fra monika

perler på en snor sa...

Haha...veldig bra skrevet, og morsomt å lese!
Utrolig hvor festlig det er å høre om andres ukomfortable situasjoner. Men så ble det jo en morsom historie av det da....men det senkte du vel kanskje ikke på der du stod i kassa:)

-Har forresten kjøpt bolig pluss jeg med.
Og enig med deg, at firstprice-bindene er helt grei:)
Ha en god kveld!!:)

FruLisa sa...

Ah - fantastisk!! Godt å lese et skikkelig bra smile-og-kjenne-seg-igjen-innlegg!!

Gry sa...

Hehe! Herlig lesing;) Føler meg ikke alltid helt komfortabel selv i slike situasjoner;) Måtte le av den øverste kommentaren her... hoho:D

Vingesus og Julebrus sa...

Ja, kjente igjen det der - men etter hvert som jeg har blitt eldre, så er det ungutten i kassa som blir rød og ikke jeg når han scanner bindpakka! Da flirer jeg litt!
Og det er ikke få ganger jeg har sett menn stå fremfor en slik hylle og klø seg i hodet, utsendt av kone eller kjæreste og litt engstelig for å komme hjem med feil.

Vil takke for den fine kommentaren på innlegget "Lev mens du lever" inne hos meg.

Og til sist: Utrolig tøff treleke!! Sånn vil jeg også ha - til min lille gutt!!

Ha en god natt og en fin fredag! : )

Kreative drømmer.. sa...

Jeg også måtte le litt av historien, synes det var artig å lese en helt naturlig historie på en måte. For det er jo det! Men man vil jo ikke stå så lenge å vente på at man skal bare kjøpe tre ting, når to av dem er bind OG de har grelle farger..uff og uff.. Den er litt klein den der!

Var det et bra Bolig Pluss da?;)

Og ja, det het jordbæruka og tante rød da jeg var "ung" også..selv om jeg "bare er" 24..;)

Ha en flott helg.

Ingvild sa...

Hehehe, kjenner meg igjen! Godt skrevet!

Mona Christin sa...

Hei jordbærpike♥

Artig og levende skrevet. Kjente meg akkurat igjen.

Klem fra Mona C♥

http://kalimerablogg.blogspot.com/ sa...

Hehe, flirer godt her jeg sitter. Kjenner meg absolutt igjen! Haha.

Klem fra helen

..Til Lykkes Hjem sa...

hoho... Men Enig med deg, hvorfor ikke ha litt nøytrale farger på disse pakkene. Sikkert mang en jentunge som synes det er "døds"pinlig å kjøpe seg bind-tamponger osv.

Mens disse lekene derimot som du viser her, var utolig flotte. Friske og fine farger.

Ønsker deg en flott helg
Klem fra meg*

Dronning Maud sa...

Ha ha ha eg lo:)

R-15 sa...

Hehe, ser deg for meg stappe de to pakkene i hver sin lomme, hehe... :-)) Og arbeidskarene ,hva vet jeg - de la sikkert ikke merke til noe annet enn den dama som fiklet med kortet, slik at de måtte stå i kø ^^ :-)

Monica sa...

hihi jeg kjenner meg så igjen, det er jo så naturlig men likevel så synes jeg det er pinlig spesielt om man kun ska ha bind som du sier. Ofte slnger jeg med noe jeg kanskje ikke trenger bare for å gjøre det litt mer usynlig... rart grunnen. Men ja de kunne godt hatt litt mer nøytrale farger på dem. Klem fra Monica

Husdraumen/Anita sa...

Hoho..herlig;D

Sit igjen og lurer på om arbeidskarane fekk seg ein god latter i lunsjpausa av "episoden"...eller om dei synest det var den naturligste ting i verda;)

Marie sa...

Hehehe, utrolig morsomt!!! Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver!

pepperkverna sa...

MOrsom historie....Hege

Honningdal.jr sa...

Haha, jeg ser det levende for meg. Rart hvordan man føler at disse tingene bare eser ut der de ligger i all sin prakt. Men man legger sjeldent merke til at andre kjøper det samme. :)

God helg og håper du blir 100% frisk igjen snart.

Love Peace Pionies sa...

heheh, eg kjenne meg igjen.. det blir litt klamt. skulle tro det var noe som gikk over etter fjortissalderen... men nei..
du er så flink til å skrive....
god helg