Vi bor på et sted der det er tre måneder uten direkte sol på tomta i løpet av vinteren. Hvorfor gidder vi det, kan man jo spørre seg. Svaret på det er enkelt: Vi bor på Sunnmøre. Her er det fjell overalt. Høye, bratte fjell. For en østlending som meg, som er vant til skog og mark og store, flate sletter og åkre, så har det tatt en stund å bli vant til alle fjellene. Når en Sunnmøring har vært lenge hjemmefra og kommer tilbake igjen, har de savnet fjellene sine. Sånn er det for meg å komme tilbake til mitt hjemsted. Det er deilig å komme hjem til det flate, åpne landskapet. Jeg og jentene skal snart på vinterferie til min mamma og pappa. Det blir sååå koselig!
Uansett, tilbake til sola. Her på Sunnmøre skal det godt gjøres å få alt i én sekk når det kommer til tomtebeliggenhet. Veldig mange steder gjemmer sola seg bak fjellene en stund i løpet av vinteren, og det må man rett og slett bare leve med. Vi har derimot en tomt med nydelig utsikt, som ligger rett ved sjøen og som har sol fra den står opp til den går ned om sommeren. For det kan jeg godt leve en stund i skyggen om vinteren. Nå er det ikke lenge til sola stikker hodet sitt fram fra bakom fjellet etter en lang vinter. Regner med at den kommer til oss i løpet av denne uka, og det gleder jeg meg så veldig til!
Fuglene begynner å komme tilbake nå også, og det er et så koselig vårtegn. Jeg innrømmer det glatt: jeg er dritlei vinter. Vanligvis er jeg glad i snø og vintervær, men i år kan ikke våren komme fort nok for min del. Heldigvis har jeg sola i hjertet som jeg kan leve på fram til den skinner inn gjennom vinduene her. :)
♥








