En liten tur på butikken

Denne treleken fra Djeco fikk Anna av min lillesøster til jul.

Før jeg begynner denne historien vil jeg advare de som er litt skjøre og ikke liker å snakke om jenteting, om at dette innlegget kanskje ikke er helt for dere (bortsett fra bildene da). Det er helt greit å hoppe rett videre siden jeg kommer til å snakke rett ut om noe som kan være litt sensitivt for noen.

Her om dagen var jeg på butikken. Noen butikker har postkontor også, noe som gjør at det av og til blir litt hektisk for de som jobber der. En slik butikk var jeg på. La meg også legge til at de som jobber i denne butikken er kjent for sin evne til å ta seg tid til å snakke med kundene sine, selv om det er lang kø i kassa. Noe som forsåvidt ikke har noe med denne historien å gjøre, annet enn at dere kan se for dere en butikk som lever etter uttrykket "hastverk er lastverk".

Uansett. Jeg var på butikken for å kjøpe bind. Det var egentlig ikke noe annet jeg trengte denne dagen, så jeg skulle bare ha bind. Da jeg kom inn døra stod det en dame ved postdisken for å få utlevert en pakke. Dette var på formiddagen, det var lite kunder og bare en mann i kassa (dvs. han stod ved postdisken og hjalp pakkedama da jeg kom).

Jeg gikk bort til bladhylla og kikket litt på interiørbladene. Det var flere nye som hadde kommet siden sist, så jeg tok meg den frihet å sniktitte litt inni noen av dem. (Er det forresten helt ut å gjøre det, eller er det lov å kikke litt før man kjøper? Fins det noen uskrevne regler på det?) Jeg bestemte meg for BoligPluss, som jeg nesten alltid ender opp med fordi jeg nesten alltid er fornøyd med det bladet. Så bar veien bort til bind- og tamponghylla.

Som regel kjøper jeg Always Ultra. Men denne gangen bestemte jeg meg for å prøve First Price Ultra, som kostet 1/3 av prisen. Jeg tok to pakker og bevegde meg mot kassa for å betale. (First Price-bind funket helt greit. Man får ikke mer enn man betaler for, for å si det sånn, men et OK alternativ hvis man ikke vil bruke så mye penger.)

Pakkedama sto fremdeles ved postdisken og ble ekspedert av kassamannen. Jeg la fra meg varene mine på båndet. BoligPluss og bind. To pakker bind. To pakker grelle, neongrønne bind. Hvorfor er det sånn at bind skal pakkes inn i neonfarga plastik egentlig? Det lyser jo av dem. Ikke at jeg trenger å kamuflere at jeg skal kjøpe bind. Det er jo en helt naturlig ting for damer å gjøre. Og det er som regel veldig greit å kjøpe det når båndet fylles opp med alle de andre varene man skal kjøpe i tillegg. Men når man bare skal kjøpe bind blir man plutselig litt mer utsatt, og da syns jeg godt at bind kunne pakkes inn i litt mer nøytrale og delikate farger.

Jeg ble stående der og vente på at pakkedama skulle få pakken sin slik at kassamannen kunne komme og ekspedere meg. BoligPluss og bind lå tålmodig på båndet og ventet. Og ventet. Flere kunder kom inn i butikken. Og selvfølgelig kom det inn en gjeng arbeidskarer som bare skulle kjøpe juice. De ble stående rett bak meg i køen.

Pakkedama fant ut at hun skulle ta ut penger og måtte komme til kassa for å dra kortet. Fiklet utrolig lenge med å finne kortet sitt fra veska. Jeg kikket ut i lufta og prøvde å late som om BoligPluss og bind var de naturligste ting å kjøpe (noe det egentlig er, men som føles utrolig kleint i en sånn situasjon). Neonfargen ble grønnere og grønnere, og til slutt føltes det nesten ut som om de to bindpakkene mine eleverte og fløt selvlysende over kassa. Jeg kunne like gjerne bare ha ropt det ut: "JA! JEG HAR MENSEN!"

Endelig ble pakkedama ferdig og det ble min tur. Jeg betalte kjapt, stappet en bindpakke i hver sidelomme på jakka (det fins grenser for hvor lang eksponeringstid bindpakker trenger i det offentlige rom), og gikk med faste steg til bilen.

Etter denne situasjonen har jeg stor respekt for Mannen, som ikke få ganger har blitt sendt på butikken for å kjøpe bind til meg. Så flink og snill han er! :) Han kjøper til og med riktig pakke.

Håper ikke jeg har skremt dere med å være så rett frem, men jeg tror nok at de fleste damer kan kjenne seg igjen i denne situasjonen. Da jeg var yngre kalte vi forresten mensen for "jordbæruka". Tipper "Tante Rød" har ganske mange kallenavn rundtomkring.

Tusen takk for alle de koselige kommentarene og ønskene om god bedring. Dere er så snille! Det hjalp, for i dag er jeg frisk igjen. Har vært litt slapp i kroppen, men nå føler jeg at energien er tilbake. Herlig!

God kveld i stua til deg!

♥