Tiddelibom

Det snør og snør ute. Lette, store flak som minner om Jul i Skomakergata. Jeg syns vi har hatt en perfekt vinter så langt. Masse snø, kaldt og koselig og minimalt med slaps og regn. Fantastisk! Selv om det blir en del måking, så er jeg ikke lei av snøen. Får ta det som en treningsøkt og en god anledning til å få frisk luft.

Snart skal jeg på jobb. Denne helga er det elevtreff, og elever som har gått på folkehøgskolen tidligere kommer tilbake for en helg. Jeg har ikke jobbet der så lenge, så jeg kjenner ikke alle elevene som kommer, men det blir koselig å se igjen de jeg har hatt.

Ønsker deg en fin lørdag!

♥

Husnytt

I dag er det en uke siden forrige husoppdatering, og her går det unna. Fredag 22. januar var takstolene begynt å komme på plass.

På bildet over ser dere utsikten vår fra stua. Bildet under er tatt fra stua og inn i kjøkkenet. Her kommer dobbel dør ut til en stor veranda.

Onsdag 27. januar var gulvsponplatene i midtetasjen lagt slik at det var mulig å gå opp på loftet. Derfra blir utsikten fantastisk! Asfaltplatene på veggene i midtetasjen har også begynt å komme på plass.

Bildet over og under er tatt fra baksiden av huset, med utsikt mot fjorden. Ved siden av huset vårt står en nybygd tomannsbolig som klargjøres for innflytting.

I dag, fredag den 29. januar så huset slik ut. Asfaltplater på alle veggene i alle etasjene, og takstolene til den fremre arken er kommet på plass. Utenfor loftstua kommer en liten innbygd balkong.

Det skjer noe nytt på huset vårt hver dag nå, og det er veldig spennende å følge med. I morgen skal vi ta oss en tur bort og kikke innvendig. Her har det begynt å snø igjen, så jeg tror ikke snekkerne er så veldig fornøyd med været da.

Ønsker dere en avslappende fredagskveld!

♥

En liten tur på butikken

Denne treleken fra Djeco fikk Anna av min lillesøster til jul.

Før jeg begynner denne historien vil jeg advare de som er litt skjøre og ikke liker å snakke om jenteting, om at dette innlegget kanskje ikke er helt for dere (bortsett fra bildene da). Det er helt greit å hoppe rett videre siden jeg kommer til å snakke rett ut om noe som kan være litt sensitivt for noen.

Her om dagen var jeg på butikken. Noen butikker har postkontor også, noe som gjør at det av og til blir litt hektisk for de som jobber der. En slik butikk var jeg på. La meg også legge til at de som jobber i denne butikken er kjent for sin evne til å ta seg tid til å snakke med kundene sine, selv om det er lang kø i kassa. Noe som forsåvidt ikke har noe med denne historien å gjøre, annet enn at dere kan se for dere en butikk som lever etter uttrykket "hastverk er lastverk".

Uansett. Jeg var på butikken for å kjøpe bind. Det var egentlig ikke noe annet jeg trengte denne dagen, så jeg skulle bare ha bind. Da jeg kom inn døra stod det en dame ved postdisken for å få utlevert en pakke. Dette var på formiddagen, det var lite kunder og bare en mann i kassa (dvs. han stod ved postdisken og hjalp pakkedama da jeg kom).

Jeg gikk bort til bladhylla og kikket litt på interiørbladene. Det var flere nye som hadde kommet siden sist, så jeg tok meg den frihet å sniktitte litt inni noen av dem. (Er det forresten helt ut å gjøre det, eller er det lov å kikke litt før man kjøper? Fins det noen uskrevne regler på det?) Jeg bestemte meg for BoligPluss, som jeg nesten alltid ender opp med fordi jeg nesten alltid er fornøyd med det bladet. Så bar veien bort til bind- og tamponghylla.

Som regel kjøper jeg Always Ultra. Men denne gangen bestemte jeg meg for å prøve First Price Ultra, som kostet 1/3 av prisen. Jeg tok to pakker og bevegde meg mot kassa for å betale. (First Price-bind funket helt greit. Man får ikke mer enn man betaler for, for å si det sånn, men et OK alternativ hvis man ikke vil bruke så mye penger.)

Pakkedama sto fremdeles ved postdisken og ble ekspedert av kassamannen. Jeg la fra meg varene mine på båndet. BoligPluss og bind. To pakker bind. To pakker grelle, neongrønne bind. Hvorfor er det sånn at bind skal pakkes inn i neonfarga plastik egentlig? Det lyser jo av dem. Ikke at jeg trenger å kamuflere at jeg skal kjøpe bind. Det er jo en helt naturlig ting for damer å gjøre. Og det er som regel veldig greit å kjøpe det når båndet fylles opp med alle de andre varene man skal kjøpe i tillegg. Men når man bare skal kjøpe bind blir man plutselig litt mer utsatt, og da syns jeg godt at bind kunne pakkes inn i litt mer nøytrale og delikate farger.

Jeg ble stående der og vente på at pakkedama skulle få pakken sin slik at kassamannen kunne komme og ekspedere meg. BoligPluss og bind lå tålmodig på båndet og ventet. Og ventet. Flere kunder kom inn i butikken. Og selvfølgelig kom det inn en gjeng arbeidskarer som bare skulle kjøpe juice. De ble stående rett bak meg i køen.

Pakkedama fant ut at hun skulle ta ut penger og måtte komme til kassa for å dra kortet. Fiklet utrolig lenge med å finne kortet sitt fra veska. Jeg kikket ut i lufta og prøvde å late som om BoligPluss og bind var de naturligste ting å kjøpe (noe det egentlig er, men som føles utrolig kleint i en sånn situasjon). Neonfargen ble grønnere og grønnere, og til slutt føltes det nesten ut som om de to bindpakkene mine eleverte og fløt selvlysende over kassa. Jeg kunne like gjerne bare ha ropt det ut: "JA! JEG HAR MENSEN!"

Endelig ble pakkedama ferdig og det ble min tur. Jeg betalte kjapt, stappet en bindpakke i hver sidelomme på jakka (det fins grenser for hvor lang eksponeringstid bindpakker trenger i det offentlige rom), og gikk med faste steg til bilen.

Etter denne situasjonen har jeg stor respekt for Mannen, som ikke få ganger har blitt sendt på butikken for å kjøpe bind til meg. Så flink og snill han er! :) Han kjøper til og med riktig pakke.

Håper ikke jeg har skremt dere med å være så rett frem, men jeg tror nok at de fleste damer kan kjenne seg igjen i denne situasjonen. Da jeg var yngre kalte vi forresten mensen for "jordbæruka". Tipper "Tante Rød" har ganske mange kallenavn rundtomkring.

Tusen takk for alle de koselige kommentarene og ønskene om god bedring. Dere er så snille! Det hjalp, for i dag er jeg frisk igjen. Har vært litt slapp i kroppen, men nå føler jeg at energien er tilbake. Herlig!

God kveld i stua til deg!

♥

Hjemme

I dag er jeg hjemme fra jobb. Kroppen verker og jeg er slapp og sliten.

Fra sofaen her jeg ligger har jeg denne fine utsikten.

Azaleaen jeg fikk av pappa før jul er fremdeles fin og full av blomster.

Ta vare på deg selv i dag.

♥

Trøtt

Noen dager er man i sin egen boble der alt går sakte og man ikke klarer å tenke helt klart. I dag er en sånn dag for meg. Jeg skulle ønske jeg kunne krølle meg under et teppe og forsvinne for en liten stund.

Men maten må på bordet, klær må vaskes og barna trenger mammas oppmerksomhet. Av og til må man bare ta seg sammen og dra fram ekstra energi. For den ligger der inne et sted, man må bare lete litt noen ganger.

Jeg føler meg ganske pjusk i dag som dere sikkert skjønner, og jeg håper ikke jeg blir syk. Det hadde passet utrolig dårlig. (Passer det noengang å bli syk, forresten?) Da hjelper det å se på GreenGates oppmuntrende prikker og blomster. Gleder meg til å se på vårkolleksjonen når den kommer i butikken! (La dere merke til at jeg brukte ordene "se på" nå? Med husbygging følger det mange utgifter, så jeg må prøve å være litt mer sparsommelig i innkjøpene mine fremover. Gleder meg til jeg har bursdag! Hehe.)

Ønsker dere en frisk og fin kveld.

♥

Til kattene

Jeg har lyst til å rette en takk til kattene. En spesiell takk til alle kattene i nabolaget vårt som har som mål å skremme vekk alle som måtte finne det for godt å ringe på døra vår, med livets eliksir - nemlig katteurin.

Det virker som om dørmatta vår er offer for en evig runddans av nabokatter som markerer sitt revir. Om igjen og om igjen. Vurderer å be Mannen gå ut og markere litt på dørmatta selv. Om det ville hjulpet er vel heller usikkert. :)

Denne lille karen har blitt satt på et høyt sted, utilgjengelig for katter, for å lufte vekk odøren. Stakkaren vet ikke at hans mest sannsynlige skjebne vil bli søppelhaugen. Han kommer vel aldri til å bli helt seg selv igjen etter alt han har vært utsatt for denne vinteren; utallige stråler gult rettet direkte mot trynet.

Selv om jeg kanskje tråkker på noen sine tær ved å si dette, vil jeg likevel komme med et ønske til alle som har katt. For oss som ikke har katt er det et problem med katter som markerer rundt hushjørnene våre. Det er vanskelig å bli kvitt lukta og det er ikke særlig hyggelig i lengden. Så mitt ønske er at mange flere katteeiere tar ansvar og får katten sin kastrert eller sterilisert. Så lenge ikke katten skal brukes til avl, er dette det beste for katten din, og også det beste for naboene dine. Les mer om kastrering av katt her.

Jeg er ikke imot katter, de er søte nok de altså! Men av og til skulle jeg ønske jeg hadde en hund som kunne skremme vekk de kattene som tisser på døra vår. Og når vi er inne på hund (som jeg drømmer om å få, men ikke kan få fordi Mannen har kraftig allergi mot både hund og katt), så ønsker jeg meg en slik eller slik hund. Suuuperskjønne! Kunne ønske det fantes en kur mot dyreallergi...

Dagens bilder har ikke så mye med innleggets innhold å gjøre. Dette er en eføy fra en juleoppsats som jeg har tvinnet rundt et stålhjerte.

Ønsker dere en odørfri dag!

♥

Familiesøndag

Ute i dag er det ikke like strålende solskinn som da disse bildene ble tatt forleden dag. Vi sløver i sofaen nå den siste halvtimen før vi skal avgårde i bursdagsselskap med hele svigerfamilien. Det er så deilig å kunne slappe av for en liten stund uten å tenke på noenting.

Litt bilder fra stuekroken min. Det er vel ikke akkurat noe her jeg ikke har vist frem før, men viser det likevel jeg. Kjenner at jeg begynner å se frem til lysere tider og mer vårlige temperaturer nå. Jeg har faktisk ikke kjøpt inn en eneste ny plante etter jul, men det blir nok ikke lenge til. Det er jo så mange blogger rundtomkring som viser så mange nydelige vårblomster nå.

Mine "Kristi tornekroner" har jeg vist frem før på bloggen. Kristi tornekrone er bare kallenavnet for planten som egentlig heter Euphorbia Milii. Den er faktisk i slekt med julestjernen, selv om det ikke ser sånn ut. Mine stammer fra min oldemors plante, så jeg syns det er veldig stas å ha dem. Jeg har flyttet litt rundt på dem i stua, for bladene begynte å visne, så jeg var redd de skulle dø. Men nå virker det som de trives godt i dette vinduet, så her får de stå. Håper de får blomster en gang, for de er så fine. Hvis du vil lese mer om Kristi tornekrone, klikk her.

Vognen som Anna fikk til jul står på stua og er i bruk hver dag. Ida begynte veldig tidlig å interessere seg for dukker og det ser ut til at Anna har de samme interessene. Koselig.

Ida er ikke kjempeglad i å bli tatt bilder av, men noen ganger slår hun seg løs foran kameraet.

Herlig søndag til deg!

♥

Håp for Haiti

Jeg har sittet og sett på Håp for Haiti på Nrk3. Det var hjerteskjærende å se klippene fra mennesker som er funnet blandt ruinene, og høre om små barn som har mistet foreldrene sine og foreldre som har mistet barna sine. Da renner tårene og tanken "tenk hvis det var mine barn" surrer oppi hodet. Når jeg ser slike bilder får jeg litt nytt perspektiv på livet igjen og husker at ikke alle har det like godt som jeg har det i min lille boble.

Oppfordrer alle til å være med og gi på en eller annen måte til hjelpearbeidet på Haiti. Det fins mange hjelpeorganisasjoner på nettet som man kan donere penger til. Man kan også gi penger på bøssene rundtomkring. Det kan føles håpløst, men om mange gir litt, gjør det en stor forskjell for de som trenger det. Bildet har jeg lånt av Røde Kors.

Ønsker dere en god og trygg natt!

♥

Jeg har født en husmor

Anna er nå 15 måneder og har blitt veldig flink til å gå. Hun tok sine første skritt i desember, men har ikke følt seg trygg nok til å slippe seg ordentlig før nå de siste par ukene. Da har hun gått små strekninger mellom f.eks. salongbordet og tv-benken. Denne uka har hun gått over hele stuegulvet og har fått stor selvtillit. Hun reiser seg opp på egenhånd midt på gulvet og går med hendene i været og et stort smil om munnen. For en herlig frihetsfølelse det må være å mestre noe så stort for første gang.

Det er kjempegøy at hun har blitt så stor syns jeg. Hun og Ida leker stort sett veldig fint sammen (en del krangling blir det også selvfølgelig). Spesielt stas er det for Anna når hun får leke på kjøkkenet til Ida. Da sitter hun gjerne ved bordet med en mugge eller kopp og rører oppi med kniv, skje eller gaffel. Skikkelig husmoremne det der!

Jordbærpiken har fått award fra de skjønne bloggerne Litt av ditt & Litt av datt og Rosa engler. Tusen takk, damer, jeg blir så glad! Siden jeg har fått denne awarden før, sender jeg den ikke videre denne gangen. Men jeg setter like stor pris på den likevel. Klem til dere!

Håper dere alle får en god lørdag.

♥

Takstoler!

Onsdag den 20. januar hadde snekkerne våre bygget opp stenderverket til 2. etasje på huset. Denne dagen rakk vi ikke å ta bilde før det ble mørkt.

Dagen etter ble takstolene levert på tomta. De fikk ikke begynt å sette dem opp fordi de måtte bestille en større kran.

Disse to bildene er tatt fra baksida av huset, der inngangspartiet vil være.

I dag, to dager etter at 2. etasjen er oppreist, kom krana på tomta og snekkerne er i gang med å sette opp takstolene. Vi har et veldig effektivt og dyktig snekkerteam, så det er bare å henge med i svingene. Nå går det fort framover.

Det er veldig spennende å bygge hus, men også litt skummelt at det vi har tegna blir bygd opp i virkeligheten. Tenk hvis det er noe vi har gjort feil! Tror ikke det da, men tanken slår meg av og til. Men jeg tror vi kommer til å bli veldig fornøyd og glad i det nye huset vårt.

I kveld får jeg besøk av en god venninne og hennes to yngste barn som er ca. på alder med Ida og Anna. Det blir så koselig! Nå må jeg skynde meg og rydde litt før besøket kommer. Håper du også får en fin dag!

♥