Jordbærpiken 30 år

Dette er et planlagt innlegg som automatisk blir publisert mens jeg er ute og reiser.

For 30 år siden ble det født en liten jordbærpike. Hun hadde navlestrengen rundt halsen og var blå i fjeset, men ut skulle ut, og leve skulle hun. At hun 30 år etter skulle sitte i sitt eget hus med både fin mann og to skjønne jordbærjenter var det ingen som kunne spå. Men sånn gikk det. Og glad er jeg for det. :)

Ja, i dag er dagen da jeg blir 30 år. Tretti år. T R E T T I . Det høres helt unaturlig ut når jeg sier det, men det stemmer. Tretti år. Nå er jeg voksen. Jeg har grua meg litt til det, men så langt er det fint. Litt uvant, men ikke sånn at jeg ikke kan vende meg til det.

Nye bildelister i stua har jeg fått og alt. Flotte greier! I for søte Ida og A for søte Anna. Litt vemodig at jeg ikke får feiret dagen min sammen med dem og min gode mann. Men jeg får ta det igjen med renter når jeg kommer hjem fra turen.


Selve dagen feires i Stockholm der vi har tid til en halv dag med shopping før vi skal reise videre med båt til Latvia. Jeg har aldri vært i Stockholm før, så jeg gleder meg til det. Har hørt at det er en flott by.

De siste ukene som jeg har nærmet meg 30 år, har jeg tenkt og fundert en del over livet mitt. Ja, jeg vil kalle det en liten 30-årskrise. Jeg har tenkt tilbake på hva jeg drømte om da jeg var yngre, hva jeg har gjort til nå i livet, og hva jeg drømmer om videre. Noe konkret svar har jeg ikke kommet til enda, men for meg er det viktig å tenke litt på sånne ting innimellom. 

Jeg har lyst til å leve et liv som gir mening, både for meg selv og de rundt meg. Jeg vil være full av livsglede og energi, jeg vil ha tid til mine venner og min familie, og til å dyrke mine interesser. Jeg vil være i utvikling. Og jeg vil være et menneske som gjør en forskjell og som er til inspirasjon og glede for andre. Jeg har mye å strekke meg etter, det er iallefall sikkert.

I dag er jeg takknemlig.

For Gud som så meg før jeg ble til, som er min begynnelse og avslutning.

For mamma og pappa som lagde meg.

For Mannen min og barna mine som elsker meg.

For familien min som alltid er der for meg.

For vennene mine som heier på meg.

For medgang og motgang som har gitt meg visdom.

For bloggen som gir meg glede, inspirasjon og kreativitet.

For livet mitt som er så velsignet.

For at jeg har fått 30 år på baken, og forhåpentligvis har mange igjen.

takk

♥