Hodet over vannet

Det er alltid vanskelig å vite hvordan man skal begynne et nytt innlegg etter en bloggepause som jeg har hatt nå. Skal jeg bare late som ingenting og skrive om den nyeste koppen i samlinga, skal jeg lage et takkeinnlegg til alle som har tenkt på meg eller skal jeg bare legge ut et bilde og la det tale for seg selv?

Vel, jeg har iallefall lyst til å si hei. Jeg har lyst til å rope det faktisk. HEI! Og et rungende TUSEN TAKK til dere som har tenkt på meg og sendt meg så mange støttende og gode ord. Jeg har nytt å ha en pause fra både jobben og bloggen og mange andre oppgaver en stund, og nå føles det som at energien snart er tilbake til det normale. 

Vi har begynt å komme oss i orden i huset også. Hipp hurra for det! Det er fremdeles masse ting som må gjøres, men de fleste eskene er nå ryddet ut av og ting satt på plass. Jeg føler ikke at jeg har gjort så veldig mye av det selv. Vi har fantastisk familie på begge sider som har stilt opp for oss og dradd oss ut av den værste gjørma. Nå har vi fått hodet over vannet og klarer å ta resten litt etter litt.

Jeg skal på jobb igjen neste uke og gleder meg til å få tilbake det normale livet mitt igjen. Også gleder jeg meg til å vise dere huset! Vi har dessverre ikke internett enda, og må vente et par uker til på det. Enn så lenge låner vi svigerfars mobile bredbånd, men å laste opp masse bilder på det tar lang tid og mye plass. Så da er det lettere å bruke mobilen til det fram til vi får en fast linje, hvilket betyr litt semre kvalitet på bildene. Skulle tro iPhone hadde et litt bedre kamera, men det har den altså ikke.

Rosene fikk jeg levert på døren her en kveld og de er fra kollegene mine. Jeg må ha verdens beste venner på jobb. De støtter deg når du er nede. De jubler sammen med deg i gledene. De oppmuntrer og er rause i både ord og klemmer. Jeg er takknemlig.

♥