Warning: Mye på hjertet om kjoler

Anna sitter i Idas seng og leser bok. Sengeteppe fra GreenGate.

Ok. I går trålet jeg Ålesunds klesbutikker for å finne en kjole jeg kan ha på meg til min brors bryllup i helga. Hvorfor er det alltid sånn at når man ser etter noe spesielt, er det umulig å finne det??? Jeg har en mann som har planlagt i nøye detalj hva han skal ha på seg i dette bryllupet. Nemlig en grårutete dress med røde striper i. Og det er min feil, for det var jeg som kjøpte denne dressen til han! I går angret jeg bittert på det... Det er nemlig umulig å finne en kjole som både passer til den dressen og som passer i bryllupet til min egen bror. 

Jeg har lyst til at familiebildene våre skal se litt fine og matchende ut, så jeg har kikket etter kjoler som passer til grått og rødt. Problemet mitt er egentlig fargen rød. Jeg liker ikke røde klær. Det bare passer ikke på meg! Vet ikke hvorfor, men jeg kjøper sjelden røde klær. Og de gangene jeg har gjort det har jeg kjøpt det på salg, men brukt det kanskje én gang fordi jeg da har gjenoppdaget at jeg ikke føler meg komfortabel i det.

Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg var en av jentene i Sex og Singelliv som har klesskapet fullt av vakre kjoler. Så forresten filmen på kino i helga, og jeg digga den! Kjempemorsom, jeg kjedet meg ikke ett sekund. Det beste med hele den serien er vennskapet mellom de fire damene syns jeg. Det er så koselig at de deler alt med hverandre og uforbeholdent stiller opp for hverandre.

Vel, tilbake til mitt lille problem. Jeg angrer selvfølgelig nå på at jeg har tatt så lett på hele kjoleproblematikken og utsatt det til siste øyeblikk. Det er jo litt typisk meg da. Tenker at jeg jobber best under press liksom. Da jeg vandret blandt kjolene i byens brudesalong prøvde jeg virkelig å like det jeg så. Jeg mener, jeg prøvde virkelig hardt! Jeg gikk fram og tilbake og kikket og glodde og forsøkte å mane fram noe som iallefall lignet på opprømthet.

Jeg prøvde mange kjoler på, men det var ingen som fikk hjertet mitt til å banke. Og hvis jeg skal bruke over 2000 kr. på en kjole, bør den jammen få hjertet til å banke! Nei, jeg følte virkelig ingenting annet enn avmakt da jeg var i butikken. Så mange kjoler, men likevel ingen jeg likte. Er det sånn det er i fine kjolebutikker? Er det bare på film at man blir forelsket i selskapskjoler? Eller er det rett og slett bare at jeg var i den butikken på et dårlig tidspunkt fordi akkurat da hadde de solgt alle de fine kjolene sine til en gjeng sex og singelliv-venninner som skulle på byen?

I dag ringte jeg til Brudehuset på Hamar og til min store lettelse kunne den hyggelige damen der opplyse om at de hadde over 500 ulike selskapskjoler. Så jeg har bedt til Gud om at den perfekte kjole skal finnes i den butikken på fredag... :) Altså, med over 500 kjoler i én butikk BØR det være en jeg liker der! Hvis ikke, får jeg ta på meg keiserens nye klær og gå i bryllup...

Ellers kan jeg med glede opplyse om at vi solgte tomannsboligen i går! Hurra! Vi er veldig glad for at den gikk over takst og at vi nå kan konsentrere oss om huset vi holder på å bygge. Det blir en sommer full av sparkling og maling iallefall. Tomannsboligen har vi til september, så jeg tror vi skal rekke å bli ferdig i nyehuset før det.

Jaja, dette ble langt. Beklager! Hadde mye på hjertet, men ikke så mange bilder å dele, så det ble ett av Anna som i grunn ikke har noe med innholdet i innlegget å gjøre. :) Håper dere har det bra!

♥