Bryllup, kjole, hår og Converse

Jeg fikk dekorere tavla som hang på veggen i salen der vi spiste middag. Koselig!

Dette innlegget kommer til å slå alle mine rekorder når det kommer til lengde, både i tekst og antall bilder. Kanskje dumt å advare om det nå til å begynne med siden mange sikkert kommer til å skumme gjennom bildene før de hopper videre til neste blogg. Men det gjør ingenting. Dette er for de spesielt interesserte. :)

I helga feiret vi min brors bryllup, og det var en fantastisk helg. Så koselig å stifte bekjentskap med min brors skjønne svigerfamilie, og selve dagen var en drømmedag. Vakkert brudepar, herlige gjester og god stemning. Mange gode minner!

Men la meg nå begynne fra begynnelsen. I forrige uke uttrykte jeg min frustrasjon over manglende kjoler i Ålesund og jeg trengte hjelp til å finne en frisør som kunne sette opp håret mitt. Jeg begynte med å ringe til alle frisørene i Hamar som jeg fant telefonnummeret til på nettet. Startet selvfølgelig med de som hadde hjemmeside først, men ingen hadde ledig time. Så ringte jeg til de som ikke hadde hjemmeside (Blemme nr. 1. Burde ringt en bjelle her!), og fant til slutt en frisør i gågata som hadde en ledig time kl. ti. Hurra, tenkte jeg. Frisører i gågata er jo sikkert veldig hippe og kule, så jeg var veldig fornøyd.

Min bror har en over gjennomsnittet kjærlighet for Conversesko. Så stor er den kjærligheten at han giftet seg i dem. Det syns jeg er kjempekult siden jeg digger Conversesko selv. En del av kameratene og familie hadde også Conversesko på seg til ære for brudgommen.

Vel, mine høye forventninger begynte straks å synke da jeg trådte inn i frisørsalongen kl. ti lørdag formiddag. Her var det nemlig høy damefaktor (no offense alle damer, men smaken er som baken, ikke sant?). Jeg følte vel ganske kjapt at jeg kanskje ikke hadde truffet helt min stil. Men jeg bestemte meg for å tenke positivt. Salongen lå jo tross alt i gågata, så SÅ ille kunne det vel ikke være? 

Jentene mine var kledd i like klær. Søtt! Skjørt og hårbånd: Pomp De Lux. Hvite bluser og strømpebukser, rosa vesker og sølvboleroer: H&M. Ida fikk ha en ekstra pakke med tørkeservietter i veksa si. Den trengte vi for å si det sånn! Rørende vielse. Broren min var så skjønn der han sto med tårer i øynene når hans vakre brud kom oppover kirkegulvet. Sukk!

Så smilende satte jeg meg ned blandt permanentbehandlede pensjonister og var glad for at jeg skulle slippe å sette opp håret mitt selv på en ellers litt stressende formiddag. "Har du vasket håret ditt?" spurte frisøren. Jeg tenkte i mitt stille sinn at "det ser du vel at jeg ikke har", men svarte høflig at "nei, det har jeg ikke". Så bar det bort til vasken for å vaske håret. (Blemme nr. 2. Ikke avtale hårvask på forhånd for å spare tid og penger.) 

Når jeg har satt opp håret mitt hos frisør før (noe som forresten bare har skjedd én gang, nemlig da jeg selv sto brud), så har jeg fått beskjed om å IKKE vaske håret på forhånd slik at det ikke skal bli så glatt. Derfor kom jeg uvasket til frisøren og trodde jeg hadde vært flink.

Da jeg var tilbake igjen i stolen etter hårvasken skulle vi bestemme hvordan hun skulle sette opp håret mitt. Jeg forklarte at jeg hadde sett for meg en enkel frisyre i 50-tallsstil og viste et bilde jeg hadde på mobilen av en venninne som hadde en sånn sveis. Her tok frisøren seg en kunstpause. Sikkert for å tenke gjennom hvordan hun skulle legge fram sine umiddelbare tanker om frisyreønsket mitt. (Blemme nr. 3. Ikke forklare på forhånd ca. hvordan frisyre jeg ønsket meg.)

De vakre nygifte på kirketrappa. Hjertene som sto på hver side av døra er de samme som vi laget til mitt bryllup. Vi frisket dem opp med litt nye blomster og eføy, så var de så gode som nye. Vinden denne dagen gjorde dem litt skjeve, men pyttsann. Fine likevel!

Etter kunstpausen la hun fram at hun syns håret mitt var for langt for en sånn frisyre, og at hun heller så for seg å sette opp håret i en lokketopp. Lokketopp? Her satt jeg som et spørsmålstegn, og frisøren løp inn på bakrommet for å hente bilder som hun kunne vise meg av damer med lokketopp. Hun kom tilbake med takkekort fra brudepar som den salongen hadde ordnet håret til. 

Brudens nydelige bukett besto av hvit hortensia, hvite roser og noen få hvite orkidéer. Hjerteblomst med perletråd var tvinnet rundt med blondebånd rundt stilkene. Buketten ble laget av en venninne av brudens mor. Vakkert!

Jeg uttrykte at jeg helst ville ha en veldig enkel frisyre og var usikker på om lokketopp ble litt for mye for min smak. Samtidig tenkte jeg disse tankene inni meg: Denne frisøren har  tydeligvis ikke lyst til å sette opp håret mitt i 50-tallsstil. Kanskje den eneste frisyren hun klarer å sette opp er lokketopp? Jeg må gå med på en mellomting, så kanskje både hun og jeg blir fornøyd. 

Så da ble vi enige om å sette opp håret lignende det bildet jeg viste av min venninne, men med lokketoppmetoden siden jeg hadde så langt hår. (Blemme nr. 4. Ikke høre på bjellen som ringer høyt og tydelig når frisøren kommer med forslag om å sette opp håret som en brud.)

Så var arbeidet i gang. Skum og spray i håret, og ruller til den store gullmedalje. Jeg hadde begynt å se på klokka for lenge siden, og avslo å kikke i blader mens hun holdt på for at det ikke skulle føles som at jeg hadde god tid. Jeg ble mer og mer stresset fordi klokken nærmet seg elleve. Jeg bestemte meg for at hvis hun kom med hårvarmeren skulle jeg spørre om hvor lang tid det kom til å ta. Hun kom fram med hårvarmeren. Og jeg spurte om hvor lang tid dette kom til å ta.

Frisøren kunne fortelle at de hadde satt opp tre timer til denne frisørtimen. Det var vanlig når man skulle sette opp håret sånn. TRE TIMER!!! Jeg svarte at jeg fikk inntrykket da jeg bestilte timen at dette ikke skulle ta så lang tid. Jeg forklarte at jeg burde være i kirka til kl. tolv siden vielsen begynte kl. ett, og at jeg hadde to barn hjemme som jeg enda ikke hadde kledd på i tillegg til meg selv. 

Anspent stemning i frisørsalongen der i noen minutter... Jeg spurte om hun kunne forandre frisyren til noe helt enkelt som tok kortere tid siden hun ikke hadde begynt å sette opp håret enda. Men det mente hun var unødvendig siden vi allerede hadde kommet så langt. Så da ble vi enige om at hun skulle sette opp lokketoppen i racerfart slik at jeg kunne være ferdig halv tolv. (Blemme nr. 5. Ikke avtale på forhånd hvor lang tid man har til rådighet.)

Dette hjertet hang på veggen bak brudeparet ved middagsbordet. Mamma har laget det.

Lokketoppen ble satt opp i racerfart, og vi var ferdige halv tolv. Applaus! Jeg kjente at hjertet banket fortere og fortere da jeg nærmet meg disken for å betale. Aller helst ville jeg bare holde for ørene, dra kortet og løpe min vei. Men istedet sto jeg fint og fiklet med lommeboka mi mens frisøren tastet inn i kassa beløpet jeg skulle betale. Den nette sum av ettusenfirehundredekroner. Jeg var i sjokk! Koster det virkelig så mye å sette opp håret? Kjente at jeg bare ville komme meg derifra så jeg ikke kom for sent til min brors vielse. Jeg dro kortet mens jeg prøvde å ikke tenke på alle de fine tingene jeg kunne kjøpt for disse pengene, takket og forlot frisørsalongen. (Blemme nr. 6. Ikke spørre på forhånd hva det koster å sette opp håret.)

Serviettene var sydd av brudens mor og brettet rundt den lekre menyen.

Helgas lekse: Avtal pris, frisyre og hvor lang tid timen skal ta når man bestiller oppsetting hos frisør. Hvis du har sett for deg hvordan du vil se ut; ta med et bilde hvis du har, og ikke gi deg på det hvis frisøren foreslår en frisyre du ikke liker. 

Jeg har iallefall lært noe av denne episoden. Hvis jeg noensinne drar til frisør for å sette opp håret igjen, så skal jeg ikke vike fra min egen smak. Det er jo jeg, og ikke frisøren, som vet hva jeg er komfortabel med. Og når man skal betale såpass mye for å sette opp håret, bør man jammen være særdeles fornøyd med sveisen sin den dagen så man føler man får valuta for pengene.

Jeg syns ikke at jeg var stygg på håret da, bare så det er sagt. Men jeg angrer på at jeg ikke var mer bestemt på at hun skulle lage den 50-tallssveisen på meg. Lokketopp er liksom ikke helt min greie. Jeg fikk lillesøstra mi til å pynte sveisen min litt ekstra med to røde blomsterspenner, så ble jeg litt mer fornøyd. :)

Kjolen, derimot, er en solskinnshistorie som ikke tar like lang tid å fortelle. Jeg var fast bestemt på å finne en kjole på Hamar, og hadde alliert meg med høyere makter for å få det til. Jeg tok ikke med meg noen kjole hjemmefra, slik at jeg skulle bli ekstra presset til å finne en på fredagen. Ikke helt klok? Vel, i desperasjon gjør man mye rart.

Fredag formiddag bar det rett til Brudehuset på Hamar med mann og barn på slep for å finne en kjole blandt de over 500 selskapskjolene de hadde i butikken. Utfordringen min var å finne en kjole som matchet Mannens stilige dress som går i grått og rødt (du ser den i bakgrunnen på bildet over til venstre). Siden jeg ikke er så glad i rødt ville jeg helst ha en grå kjole. 

Den kjolen jeg endte opp med var ikke den kjolen jeg ville ha plukket ned fra hengeren hvis jeg hadde bestemt selv. Men med butikkdamenes kyndige veiledning fant de fram kjoler til meg som jeg prøvde. Og da jeg tok på meg denne, formelig ropte den ut "kjøp meg". Og jeg kjøpte, med et rødt sjal som prikken over i-en. Jeg var strålende fornøyd med antrekket. Så hvis du trenger selskapsklær og er i nærheten av Hamar, så er Brudehuset stedet. Terningkast seks!

Jeg er imponert over de som fremdeles henger med på dette tidspunkt. Godt gjort! Håper det var verdt det. :) Også håper jeg at noen der ute kan dra nytte av mine frisørerfaringer.

Broren min har iallefall blitt godt gift, og vi hadde en fantastisk dag sammen. Uansett antrekk eller frisyre, så er det kjærligheten som teller. Ønsker dere all lykke!

♥