Velkommen til fest!

Se derfor plukker jeg,

hvergang det blomstrer smil på kind,

et lille smil og lukker det i hjertets skatskab ind.

Nis Pedersen

Da Ida la seg på søndag kveld ble vi enige om at hun, Anna og jeg skulle finne på noe koselig dagen etter, siden Ida har fri fra barnehagen på mandager. "Vi kan lage en fest!", foreslår Ida. Det syns jeg var en god idé, og etter litt hvisking og tisking så ikke pappa´n skulle høre oss, planla vi å lage en fest for pappa når han kom hjem fra jobben dagen etter. (Jeg lurer på om jeg ikke overhørte at Ida avslørte deler av planene våre for han far tidlig morgenen etter, men. Hehe. Det skal litt til å holde noe så spennende hemmelig!)

Ida ville ha "sånne som vi blåsær i, også rulla de se ut". Så det måtte vi på butikken på mandag og kjøpe. Vi hadde avtalt at festen skulle holdes på Ida sitt rom, med pølser og brus. Gjett om det var stas for den lille vertinna der da! Hun elsker jo å dekke bord og ordne til.

Den skjønneste jordens blomst er smilet.

Henrik Wergeland

Bordet ble dekket med restene av engangsserviset vi brukte i treårsdagen til Ida i april. Jeg sydde ny duk og et par grytekluter for anledningen.

Partyparaplyer hører jo med på en fest.

Prinsessekopper og sugerør er kjøpt på Europris.

Verden ser bedre ut gjennom et smilehull.

Hauk

Ida gjør klar til festen. Dette er rett før pappa kommer hjem, og spenningen er til å ta og føle på. :) Som dere ser har den flinke jenta mi pyntet seg med kjole for anledningen, og festet et par sløyfer i håret.

Festen ble en suksess, men varte dessverre bare i fem minutter med hovedpersonen tilstede. Ho mor hadde nemlig glemt at han far skulle på kurs på ettermiddagen, og bare hadde tid til å stikke hjemom og dusje først. Heldigvis hadde han tid til å spise et par pølser med oss før han føyk avgårde igjen.

Jeg har aldri sett et smilende ansikt som ikke var vakkert.

Ukjent

Ida viste stor forståelse for at pappa måtte reise. Hun koste seg likevel med lillesøster og mamma som fikk lov til å spise på rommet hennes. Størsteparten av stasen var vel å ordne i stand til selve festen tenker jeg. Et kort fikk vi også tid til å lage. Her har Ida tegnet en TV og en bil til pappa. Hun har blitt veldig flink til å skrive navnet sitt, og staver bokstavene helt riktig.

Dette var vårt lille oppmuntringsprosjekt, og jeg tror det var en glad pappa som reiste på kurs på mandag. Selv om vi brukte litt tid på å stelle i stand pappafesten, så husk at man ikke alltid trenger å gjøre så mye for å oppmuntre andre. Noen ganger er det kanskje nok med et smil...

Mennesket er det eneste vesenet på jorden som kan smile.

Det er et lys i vårt ansikts vindu,

som hjertet bruker til å vise at det er hjemme.

Henry Ward Beecher

♥